Wikipedia



 

Amsterdam

Amsterdams flagg Amsterdams våpen
Provins Ordfører Administrasjonssenter	Noord-Holland . Amsterdam
Areal (Totalt) - land - vann	. km² . km² . km²
Innbyggertall (Totalt) - befolkningstetthet	739.510 (1. juni 2006) . innb./km²
Geografisk plassering	52°22'N 4°54'Ø
Offisiell website	www.amsterdam.nl

Amsterdam er hovedstaden i Nederland. Den er landets største by og ligger i provinsen Noord-Holland. Til tross for at den er titulær hovedstad i landet, er ikke Amsterdam residensby for kongeparet og regjeringen.

Amsterdam har en bykjerne med mange kanaler, og ble grunnlagt rundt en demning i elven Amstel, som også har gitt byen navn (Amstelredam: demningen i elven Amstel). Byens flyplass Schiphol, som ligger i nabokommunen Haarlemmermeer, er en av de viktigste i Europa.

Innhold 1 Historie 2 Geografi 2.1 Kanalene 2.2 Veinettet 2.3 Klima 3 Administrasjon 3.1 Byadministrasjon 3.2 Stor-Amsterdam 3.3 Nasjonaladministrasjon 4 Severdigheter 5 Kjente bysbarn 6 Kilder 7 Eksterne lenker

rediger Historie

Amsterdams tidligste historie kan spores til et tidspunkt på 1200-tallet, hvor der var et mindre fiskersamfunn ved elven Amstels bredder. I 1204 oppførte Giesebrecht II, herre til Amstelland, borgen "t'Aemstel", og senere anla hans sønn en demning, eller «dam», som stengte elven ved IJfjorden, for å skape en havn ved Amstels utløp.^[1]

Amsterdam omtales første gang 1275, da grev Floris V av Holland ga den begrensede privilegier under navnet Amstelledamme. I 1296 kom byen, som herren av Amstel havde hatt i len, direkte under greven av Holland. Sin første forfatning fikk byen i 1300, og i det følgende århundret fulgte ytterligere privilegier.^[2]

Byen tok ivrig del i handelen på Østersjøen. På Skånemarkedet var amsterdammerne de mest fremtredende blant de hollandske kjøpmennene. Byen var dog ikke medlem av Hansaforbundet, men handlet ivrigt med de deltagende byene. I 1481-1494 ble der bygget en bymur for å befeste byen. Muren ble bygget av bystyret på oppfordring av Maximilian I av Det tysk-romerske rike som ønsket at byen skulle være bedre beskyttet. De Waag og Schreierstoren er rester efter to av portene.^[3][4][5]

En stor del av steinfyllingene under byen ble hentet fra Norge, som hadde rikelig av den varen. Også eventyrlystne gutter dro på sjøen på hollandsk kjøl. Mye av sjøfarten var underlagt restriksjoner med hensyn til destinasjoner, og norsk skipsfart var på den tid ellers begrenset til kystfart. Den genetiske utvekslingen førte bl.a. til en del hollandske slektsnavn i Norge. Et par kvartaler i Flekkefjord heter fortsatt «hollenderbyen».

I 1500-tallet ble byen et fristed for religiøse, som var forfulgt i sine hjemland, blant annet jøder fra Spania og Portugal, som flyktet fra den spanske inkvisisjonen og hugenotter fra Frankrike. Jødene grunnla en omfattende diamanthandel, som byen dog stort sett mistet etter andre verdenskrig på grunn av deportasjon av den jødiske befolkningen. Med diamanthandelen fikk byen et nytt oppsving, som også nøt godt av den stadig stigende østersjøhandelen. Da Åttiårskrigen (1568–1648) brøt ut, holdt Amsterdam seg en tid tilbage, og først i 1578 slutt den seg til opprøret. Da Antwerpen ble erobret av Spania i 1585 og dens handel ødelagt, slapp Amsterdam fri for sin største konkurrent, og noen av kjøpmennene fra de erobrede provinsene flyktet til Amsterdam, og byens egentlige storhetstid begynte.^[6][7] Mellom 1585 og 1595 skjedde det nesten en fordobling av byens innbyggertall.^[2]

I 1600-tallet var byen en av verdens ledende finans- og sjøfartsbyer samt sentrum for landets kolonirike. I 1602 ble Det nederlandske Ostindiske kompani og i 1621 det Det nederlandske Vestindiske kompani; i 1622 hadde Amsterdam 100 000 innbyggere og var en av Europas største byer.^[2] Amsterdam gjorde kraftig motstand mod stattholdernes overgrep. Prins Vilhelm II av Oranien erobret dog byen i 1650^[8], mens et tilsvarende forsøk mislyktes for Ludvig 14. av Frankrike i 1672.^[9]

Ved midten av det 18. århundrede var Amsterdam Europas ledende handelsby, men i 1787 blev den erobret vf preusserne, igjen i 1795 av franskmennene og deretter ble den gjort til hovedstad i Den bataviske republikk og i 1808 hovedstad i Kongeriket Holland. Da dette i 1810 ble forent med det franske kejserriket, ble Amsterdam fellesrikets tredje største by. Napoleonstiden medførte dog en betydelig nedgang i handel og befolkningstall. Etter etableringen av Det forente nederlandske kongedømme som en selvstændig stat i 1815 kom det igjen en stabil utvikling, og Amsterdam ble atter en av verdens rigeste byer. Slutten av 1800-tallet blir derfor av og til betegnet som Amsterdams annen gullalder.^[2]

Kort før første verdenskrig ble der bygget nye forsteder. Under krigen var Holland nøytralt, men led som resten av Europa under mat- og brenselsmangel. Manglene utløste større opptøyer, hvor flere mennesker ble drept.

Under andre verdenskrig invaderte Tyskland Holland den 10. mai 1940 og oppnÃ¥dde kontroll over landet fem dager etter. Tyskerne innsatte et nazistisk sivilt styre i Amsterdam, som blant annet forfulgte jødene. Kun omkring 5 000 av de 107 000 deporterte hollandske jødene overlevde krigen. I de siste mÃ¥nedene av krigen brøt kommunikasjonen med resten av landet ned, og det ble vanskelig Ã¥ skaffe mat og brensel. Hunder, katter og rÃ¥ sukkerroer ble spist for Ã¥ holde seg i live, og de fleste trær i Amsterdam blev felt for Ã¥ skaffe brensel. Alt treverk ble ogsÃ¥ tatt fra de deptortertes hjem.^[10][11][12]

Etter andre verdenskrigs ødeleggelser ble byen gjenoppbygd. Den kulturelle revolusjonen på 1960- og 1970-tallet gjorde Amsterdam til magisch centrum (magisk sentrum) i Europa på grunn av at mykere narkotiske stoffer ble tolerert. I perioden var husokkupasjoner også utbredte. Okkupasjonene ledet til demonstrasjoner mot regjeringen og kongehuset. På 1980-tallet steg antallet utenlandske innbyggere kraftig, primært personer fra Surinam, Tyrkia og Marokko. I denne perioden tok utflyttingen til forstedene også fart, og Amsterdam utviklet seg fra å være en relativ fattig hollandsk by til å være en av de rikeste grunnet den økte andelen av serviceyrker i forhold til industriyrker.

Etter årtusindeskiftet begynte sosiale problemer som sikkerhet, etnisk distriminering og større skiller mellom religiøse og sosiale grupper å utvikle seg. 45% av befolkningen i Amsterdam har ikke-hollandske foreldre. Amsterdam er samtidig karakterisert ved en sosial og kulturell toleranse. Mordet på filmskaperen Theo van Gogh i 2004 av en islamsk fundamentalist brakte enn større debatt om de sosiale problemene.

rediger Geografi

Byen Amsterdam ligger ved breddene av elvene Amstel og Schinkel samt ved IJ-søen.

Amsterdam sprer seg ut syd for Amsterdam hovedbanestasjon, som ligger ved IJ-sjøen. Hovedgaten heter Damrak og leder ut i Rokin.^[13] Området øst for Damrak er det eldste området og er kjent som de Wallen («murene») etter de middelalderske murene rundt byen - dette området inneholder blant annet byens red-light district. Syd for de Wallen ligger det gamle jødiske kvarteret Waterlooplein.^[14][15] Et område, opprinnelig fra det 1600-tallet, kjent som Grachtengordel, som blant annet inkluderer tre konsentriske kanaler, omkranser byens hjerte. Utenfor Grachtengordel ligger bydelene Jordaan og Pijp, som opprinnelig ble bygget til arbejdere, men som nå er befolket av studerende, kunstnere og familier, som vil litt vekk fra sentrum, og disse bydelene utgjør til sammen latinerkvarteret.^[16] Øst for Grachtengordel ligger Museumplein, som rommer byens vigtigste museer, og Vondelpark, som er en park fra 1800-tallet oppkalt efter den hollandske forfatteren Joost van den Vondel.

Flere deler af byen og det omgivende området ligger på polder og kan kjennes på dets suffiks -meer, som betyr «sjø», som for eksempel Aalsmeer, Bijlmermeer, Haarlemmermeer og Watergraafsmeer.

rediger Kanalene

De nåværende primære konsentriske kanalene er fra innerst til ytterst: Singel, Herengracht (Herrekanalen), Keizersgracht (Kejserens kanal), Prinsengracht (Prinsens kanal) og ytterst Singelgracht.

Amsterdams kanalsystem er et resultat av vellykket byplanlegging. Tidlig på 1700-tallet, når innvandringen var stor, ble det tatt fram en omfattende plan med fire primærkanaler formet som konsentriske halvsirkler, som skulle munne ut i IJ-sjøen. De tre innerste kanalenen omkranser det gamle bysenteret, og området fra innerste kanal til ytterste kanel er kjent som grachtengordel^[17], og var planlagt til boligområder. Den fjerde og ytterste kanalen, den nåværende Nassau/Stadhouderskade, var planlagt til forsvarsformål og styring av vannet. Forsvarsverkene ved Nassau/Stadhouderskade besto av en vollgrav og jordvoller med porter ved hovedveiene, men ellers ikke noen teglstensbebyggelse.^[18]

Det var også planlagt å grave kanalen mellom de konsentriske hovedkanalene langs radier; å grave et sett prallelle kanaler i Jordaan-kvarteret til transport av varer; å omdanne den eksisterende innerste kanalen (Signel) fra forsvarsformål til beboelsesformål samt å bygge mer enn 100 broer.

Utgavingene beveget seg fra vest til øst i hele bredden av prosjektet som en gigantisk vindusvisker (som historikeren Geert Mak beskriver det) – ikke fra sentrum og ut. Arbeidet med bygninger i den nordvestlige sektoren ble påbegynt i 1613. Etter 1656, når kanalene i den sydlige sektoren hadde vært ferdige en tid, begynte man også å bygge bygninger her. Den østlige delen av kanalprosjektet mellom Amstel og IJ-sjøen ble dog aldri ferdigstilt. I de følgende århundrer ble området brukt til parker, pleiehjem, teatre og andre offentlige fasiliteter samt til kanaler uten en overordnet plan.^[19]

rediger Veinettet

Motorveisnettet i Holland er designet med Amsterdam som sentrum.^[20] I 1932 ble det bestemt, at 8 motorveier nummerert fra 1 til 8 alle skulle utgå fra Amsterdam.^[20] Forhindringer, som utbruddet av andre verdenskrig og skiftende prioriteter, ledet dog til endringer, hvorav veiene A1, A2, A4 og A8 nå begynner i Amsterdam, mens resten av de planlagte veiene sammenkobles med hverandre utenfor byen. Mellom 1968 og 1974 blev ringveien A10 åpnet.^[21]

Avkjøringer på A10 lar biler at komme inn i sentrum via en av de 18 byveiene, som er nummerert s101 til s118. S100 kaldes sentrumring og er en mindre ringvei, som omslutter den sentrale delen av byen.

rediger Klima

Amsterdam har et moderat temperert klima, hvor værsystemerne er sterkt påvirket av Amsterdams nærhet til Nordsjøen mot vest og dennes fremherskende nordvestvinder. Vintrene er milde, i gjennomsnitt over frysepunktet, frostgrader er dog ikke uvanlige for eksempel i forbindelse med, at østlige og nordøstlige vinder blåser inn fra Sentraleuropa, Skandinavia og Russland. Somrene er lune. Dager med målbart nedbør er allminnelige, men allikevel har Amsterdam et gjennomsnitt på mindre end 760 mm nedbør pr. år. Det meste nedbør faller som støvregn eller lett regn. Stormer fra vest kan dog ta med seg mye regn på en gang, noe som skaper problemer i byen, i det de store mengder vann skal pumpes til høyereliggende landområder eller til havet omkring byen. De store vannområdene gør overskyede og tåkede dager vanlige, spesielt i de kjøligere månedene oktober til mars..

MÃ¥ned	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	Ã…r
Gnms høy °C	5,4	6,0	9,2	12,4	17,1	19,2	21,4	21,8	18,4	14,1	9,2	6,5	13,4
Gnms lav °C	0,5	0,2	2,4	4,0	7,8	10,4	12,5	12,3	10,2	7,0	3,9	1,9	6,1
Kilde: [1]

rediger Administrasjon

rediger Byadministrasjon

Som alle nederlandske kommuner ledes Amsterdam av en borgmester, en oldermand og et kommunalråd. I motsetning til de fleste andre nederlandske kommuner er Amsterdam underinddelt i 15 stadsdeler (bydeler), et system som ble innført på 1980-tallet for å øke det lokale selvstyret. Bydelene er ansvarlige for mange aktiviteter som tidligere blev styrt fra sentralt hold. Fjorten av disse har deres eget folkevalgte byråd. Den femtende, Westpoort, dekker Amsterdam havn og har svært få innbyggere og ledes derfor av de sentrale kommunale myndighetene. Lokale beslutninger treffes på bydelsnivå og kun beslutninger som berører hele byen, som for eksempel store infrastrukturprojekter, treffes av det sentrale byråd.^[22]

rediger Stor-Amsterdam

Stor-Amsterdam er en betegnelse for et større område bestående av flere kommuner. Det benyttes forskjellige definisjoner på hva som er inkludert i Stor-Amsterdam. De følgende navn er i bruk:

• Grootstedelijke Agglomeratie Amsterdam
• Groot Amsterdam
• Stadsregio Amsterdam
• Stadsgewest Amsterdam

Grootstedelijke Agglomeratie Amsterdam hadde i 2006 en befolkning pÃ¥ 1 021 870.^[23] Denne definisjonen inkluderer kun kommunene Amsterdam, Zaanstad, Wormerland, Oostzaan, Diemen og Amstelveen.^[24]

Groot Amsterdam inkluderer 15 kommuner og hadde en befolkning pÃ¥ 1 211 503 i 2006.^{[25] [23]} Dette er COROP-region 23. Utover Amsterdam er Aalsmeer, Amstelveen, Beemster, Diemen, Edam-Volendam, Graft-De Rijp, Haarlemmermeer, Landsmeer, Oostzaan, Ouder-Amstel, Purmerend, Uithoorn, Waterland og Zeevang.

Stadsregio Amsterdam inkluderer 16 kommuner og hadde pr. 1. januar 2004 en befolkning pÃ¥ 1 343 346.^[26] Forskjellen til Groot Amsterdam er at den relativt tett befolkede Zaanstad og Wormerland er inkludert og Graft-De Rijp ikke er. Hele omrÃ¥det har en størrelse pÃ¥ 896,96 km², hvor 718,03 km² er land.

Stadsgewest Amsterdam bestÃ¥r av den sentrale del, dets satellitbyer og det mellemliggende landbruksareal, som er sosio-økonomisk forbundet til Amsterdam. Dette inkluderer utover de ovenfor nevnte kommuner i den sentrale del blant annet kommunene Abcoude og Almere. Dette omrÃ¥det har et areal pÃ¥ 1 896,97 km², hvor 1 447,36 km² er land. Pr. 1. januar 2006 hadde omrÃ¥det et innbyggertall pÃ¥ 2 191 259.

Amsterdam er dessuten en del av det sammenhengende omrÃ¥det Randstad, som har en befolkning pÃ¥ ca. 7 500 000 og utover Amsterdam blant annet bestÃ¥r av byene Haag, Rotterdam og Utrecht.

rediger Nasjonaladministrasjon

Den nåværende versjonen av den nederlandske grunnloven nevner kun «Amsterdam» og «hovedstad» ett sted (kapittel 2, paragraf 32): «Kongens kroning finner sted i hovedstaden Amsterdam» («de hoofdstad Amsterdam»). Tidligere versjoner av grunnloven^[27] nevnte «byen Amsterdam» («de stad Amsterdam»), uten å nevne ordet hovedstad. I alle fall ligger regeringsbygningen, parlamentet og høyesterett for Nederland i Haag (og har alltid gjort det, hvis man ser bort fra perioden 1808-1810). Utenlandske ambassader ligger i Haag. Selv om Amsterdam er hovedstad for landet, er Amsterdam ikke hovedstad i provinsen Noord-Holland, hvor den ligger, hvis hovedstad er Haarlem.

rediger Severdigheter

• Rijksmuseum
• Vincent van Gogh Museum
• Anne Frank Huis
• Amsterdam Dungeon
• Red Light District
• Sex Museum

rediger Kjente bysbarn

• Nicolaes Tulp, født Claes Pieterszn. (1593–1674), kirurg og borgmester
• Rembrandt van Rijn (1606–1669), maler
• Baruch de Spinoza (1632–1677), filosof
• Max Euwe (1901-1981), stormester i sjakk
• Johan Cruyff (1947), fotballspiller
• Dennis Bergkamp (1969), fotballspiller
• André Hazes (1951–2004), sanger
• Ruud Gullit (1962), fotballspiller

rediger Kilder

1. ^ Berns, Jan; Daan, Jo (1993). Hij zeit wat: de Amsterdamse volkstaal (pÃ¥ Dutch). The Hague: BZZTôH, p. 91. ISBN 90-6291-756-9. 
2. ^ ^{a b c d} www.netspirit.dk Dansk hjemmeside om UNESCOs verdensarvsliste
3. ^ www.stadswandelkantoor.nl Byvandringskontoret i Amsterdam
4. ^ sketchup.google.de Google om De Waag
5. ^ www.searchforhotels.com En hotelhjemmeside om Schreierstoren
6. ^ Kamen, Henry (2005). Spain, 1469–1714: a society of conflict, 3rd, Harlow, United Kingdom: Pearson Education. ISBN 0-582-78464-6. 
7. ^ www.geocities.com Spansk side om erobringen av Antwerpen
8. ^ www.authorama.com Hjemmeside om Amsterdams historie (Vilhelm 2.'s vellykkede erobring)
9. ^ klimat.wordpress.com Svensk hjemmeside om den mislykkede 1672-invasjonen
10. ^ www.holocaust-uddannelse.dk Dansk hjemmeside om koncentrationslejre og jøderne i Amsterdam
11. ^ www.bbc.co.uk Personlig erindring om 2. verdenskrig I
12. ^ www.bbc.co.uk Personlig erindring om 2. verdenskrig II
13. ^ www.4holidays.gr Reisebyrås hjemmeside med informasjion om Amsterdam
14. ^ www.jewishvirtuallibrary.org Jødisk virtuelt bibliotek (Israelsk-Amerikansk vennskapsforening)
15. ^ www.euronet.nl Hjemmeside om Waterloopladsen
16. ^ www.amsterdam.info/depijp Amsterdams turistbyrå (info om De Pijp
17. ^ www.jlgrealestate.com En eiendomsmeglers hjemmeside med beskrivelse av Grachtengordel
18. ^ Taverne, E. R. M. (1978). In 't land van belofte, in de nieue stadt: ideaal en werkelijkheid van de stadsuitleg in de Republiek, 1580-1680 (In the land of promise, in the new city: ideal and reality of the city lay-out in the [Dutch] Republic, 1580-1680). Maarssen: Schwartz. ISBN 90-6179-024-7. 
19. ^ Mak, G. (1995). Een kleine geschiedenis van Amsterdam. Amsterdam/Antwerp: Uitgeverij Atlas. ISBN 90-450-1232-4. 
20. ^ ^{a b} Autosnelweg.nl - Geschiedenis Autosnelwegen in Nederland (1927-1940) (Dutch). Autosnelweg.nl. Besøkt 19. april 2007(2007-04-19 ).
21. ^ Autosnelweg.nl - Geschiedenis Autosnelwegen in Nederland (1950->1973) (Dutch). Autosnelweg.nl. Besøkt 19. april 2007(2007-04-19 ).
22. ^ www.iamsterdam.com/introducing/government_politics/neighbourhood Byen Amsterdams offisielle hjemmeside
23. ^ ^{a b} Gemiddelde bevolking per regio naar leeftijd en geslacht. Statistics Netherlands. Besøkt 4. oktober 2007(2007-10-04 ).
24. ^ Mathieu Vliegen. http://www.webcitation.org/5SL7bDWQF Grootstedelijke agglomeraties en stadsgewesten afgebakend]. Statistics Netherlands. Besøkt 4. oktober 2007(2007-10-04 ).
25. ^ Indeling van Nederland in 40 COROP-gebieden. Statistics Netherlands. Besøkt 4. oktober 2007(2007-10-04 ).
26. ^ Stadsregio Amsterdam www.stadsregioamsterdam.nl Mal:En sprog Stadsregio Amsterdams hjemmeside
27. ^ nl.wikisource.org Tidligere versjon av grunnloven på WikiSource

rediger Eksterne lenker

Commons: Amsterdam – bilder, video eller lyd

• Amsterdams offisielle nettsted (engelsk)
• Flash-animasjon som viser Amsterdams utvikling fra ca. Ã¥r 1200 til 2002 (fra Amsterdams Historiske Museums nettsted)
• Amsterdam in Site Fotografier
• Amsterdam Guide viser Norske Spor i Amsterdam
• The Internet Guide to Amsterdam (engelsk)

Koordinater: 52°22′ N 4°54′ Ã˜