Abelprisen blir utdelt årlig til internasjonale forskere som har utmerket seg innen fagfeltet matematikk. Prisen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi og selve overrekkelsen av en representant for kongehuset i en seremoni i Universitetets Aula i Oslo. Prisen er på seks millioner kroner. Prisvinneren(e) blir kåret av Abelkomitéen som består av internasjonalt anerkjente matematikere. Abelprisen er oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel.
I statuttene til Abelprisen står det at prisen «skal bidra til å heve matematikkfagets status i samfunnet og stimulere barn og unge til å bli interessert i matematikk». Foruten Abelprisen er Fieldsmedaljen den mest prestisjefulle prisen i matematikk. Andre viktige matematikkpriser er Wolfprisen og Schockprisen.
Innhold |
rediger Abelprisens opprettelse
Opprettelsen av en matematikk pris i Abels navn ble for første gang foreslått av Sophus Lie, da det ble kjent at den nyopprettete Nobelprisen ikke skulle bli utdelt til matematikere. Inspirert av dette ville Kong Oscar II i 1902 opprette en Abelmedalje, og statutter og reglement for den nye prisen ble utarbeidet av Waldemar Christopher Brøgger og Ludwig Sylow ved Universitetet i Christiania. Unionsoppløsningen satte en stopper for det første forsøket til å opprette en Abelpris.
Tanken om å opprette en Abelpris ble gjenopptatt før tohundreårsjubileet (som var i 2002) for Abels fødsel. Opprettelsen av Abelfondet på 200 millioner kroner ble besluttet med bred politisk enighet, og ble kunngjort av Norges statsminister Jens Stoltenberg 23. august 2001 under et foredrag ved Universitetet i Oslo, Blindern.
rediger Referanser
- Yngvar Reichelt: «Medaljen som for til himmels», NNF-nytt, nr. 1 2007.
rediger Prisvinnere
- 2008: John Griggs Thompson (University of Florida) og Jacques Tits (Collège de France)
«for deres fremragende prestasjoner innenfor algebra, og særlig for utformingen av moderne gruppeteori». - 2007: Srinivasa S. R. Varadhan (Courant Institute of Mathematical Sciences, New York)
«for sitt grunnleggende bidrag til sannsynlighetsteori og særlig for å ha skapt en enhetlig teori for store avvik». - 2006: Lennart Carleson (Kungliga Tekniska Högskolan, Stockholm)
«for hans dyptgående og nyskapende bidrag til harmonisk analyse og teorien om kontinuerlige dynamiske systemer». - 2005: Peter D. Lax (Courant Institute of Mathematical Sciences, New York University)
«for hans banebrytende bidrag til teorien for partielle differensialligninger, til anvendelsen av slike ligninger og til å beregne løsningene for slike ligninger». - 2004: Sir Michael Francis Atiyah (University of Edinburgh) og Isadore M. Singer (MIT)
«for å ha oppdaget og bevist indeksteoremet, som knytter topologi, geometri og analyse til hverandre, og den fremtredende rolle de har hatt når det gjelder å bygge nye broer mellom matematikk og teoretisk fysikk». - 2003: Jean-Pierre Serre (Collège de France)
«for å spille en viktig rolle i å gi mange deler av matematikken en moderne form, blant annet topologi, algebraisk geometri og tallteori».