| 2005 MMV |
|
â | 20. Ă„rhundre | â 21. Ă„rhundre âș | 22. Ă„rhundre | âș â | 1980-Ă„rene | 1990-Ă„rene | â 2000-Ă„rene âș | 2010-Ă„rene | 2020-Ă„rene | âș â â | â | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | â 2005 âș | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | âș | âș âș |
| Begivenheter i 2005 |
|---|
| DĂždsfall - FĂždsler |
| FilmÄret 2005 |
| Gregoriansk kalender | 2005 MMV |
| Ab urbe condita | 2758 |
| Armensk kalender | 1454 ÔčŐ ŐŐÔŸÔŽ |
| Kinesisk kalender | 4701 â 4702 çČçł â äčé |
| Etiopisk kalender | 1997 â 1998 |
| JĂždisk kalender | 5765 â 5766 |
| Hindukalendere | |
| - Vikram Samvat | 2060 â 2061 |
| - Shaka Samvat | 1927 â 1928 |
| - Kali Yuga | 5106 â 5107 |
| Iransk kalender | 1383 â 1384 |
| Islamsk kalender | 1426 â 1427 |
2005 (MMV) i den gregorianske kalenderen var et Är uten skuddag som begynte pÄ en lÞrdag. 2005 var Verdens fysikkÄr.
Den irske byen Cork ble valgt til Europeisk kulturhovedstad for 2005. 2005 var ogsÄ Friluftslivets Är.
Innhold |
rediger Hendelser
rediger Jubileer
- 100 Är siden Norge erklÊrer seg uavhengig fra Sverige.
- 100 Är siden Albert Einstein utgir sin berÞmte relativitetsteori.
rediger FĂžrste kvartal
- 1. januar â
- Standardsatsen for Merverdiavgift endres til 25%, for mat- og drikkevarer 11% og persontransport 7%. En rekke tjenester som tidligere har vĂŠrt avgiftsfrie blir avgiftspliktige
- Universitetet i Stavanger blir opprettet som det femte universitetet i Norge
- Tyrkia innfĂžrer sin nye Lira, som tilsvarer 1 000 000 ganger den gamle liraen
- AUSFTA trÄr i kraft.
- 2. januar â USA rammes av storm, 16 omkommer.
- 4. januar â Bagdads guvernĂžr, Ali al-Haidri blir drept.
- 6. januar â Direktoratet for naturforvaltning gir tillatelse til lisensjakt pĂ„ 5 ulver i Hedmark, til tross for stor motstand i befolkningen og massiv internasjonal kritikk.
- 8. januar â
- EkstremvÊret Gudrun nÄr Storbritannia og Skandinavia, minst 13 omkommer. I Sverige raseres minst 75 millioner kubikkmeter skog og 341 000 husstander blir strÞmlÞse
- Mahmoud Abbas blir valgt som Yasir Arafats etterfĂžlger i Palestina
- 10. januar â Rekordstort regnfall i California, ti omkommer
- 12. januar â Romsonden Deep Impact (NASA) sendes opp fra Cape Canaveral
- 14. januar â Romsonden Huygens lander pĂ„ Saturns stĂžrste mĂ„ne, Titan
- 20. januar â George W. Bush innsettes i sin andre periode som USAs president
- 21. januar â OpptĂžyer i Belize etter store skatteĂžkninger
- 26. januar â Et selvmordsforsĂžk ender i en stĂžrre togkollisjon i Los Angeles, USA. Minst elleve personer omkommer, og over 180 blir skadet.
- 30. januar â FĂžrste frie parlamentsvalg i Irak siden 1958
- 14. februar â Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri blir drept av en selvmordsbombe i Beirut. Minst 15 andre blir ogsĂ„ drept.
- 28. februar â Libanons regjering gĂ„r av etter demonstrasjoner i Beirut.
- 11. mars â Ole Christian Kvarme blir utnevnt til biskop i Oslo.
- 24. mars â Kirgisistans president Askar Akajev forlater landet, og statminister Nikolai Tanajev gĂ„r av etter et opprĂžr som fĂžlge av et omstridt nasjonalforsamlingsvalg.
- 25. mars â Expo 2005 Ă„pner i Japan
rediger Andre kvartal
rediger April
- 1. april â General Sverre Diesen overtar som forsvarssjef etter Sigurd Frisvold
- 2. april â Pave Johannes Paul II dĂžr i Vatikanet.
- 3. april â Ole Christian Kvarme innsettes som biskop i Oslo.
- 8. april â Pave Johannes Paul II ble gravlagt i Peterskirken.
- 9. april â Charles, prins av Wales, gifter seg med Camilla Parker Bowles i Windsor rĂ„dhus.
- 18. april â Konklavet etter pave Johannes Paul IIs dĂžd begynner i Det sixtinske kapell.
- 19. april â Kardinal Joseph Ratzinger ble valgt til pave, og tok navnet Benedikt XVI.
- 26. april â Kvensk fĂ„r status som eget sprĂ„k i Norge.
rediger Mai
- 1. mai â Bokbransjeavtalen endres. Fastpris pĂ„ nye skjĂžnnlitterĂŠre bĂžker opphĂžrer, det blir tillatt Ă„ gi inntil 12,5% rabatt
- 13. mai â I Andisjan i Usbekistan blir mellom 500 og 1000 demonstranter massakrert av militĂŠre styrker
- 15. mai â valg pĂ„ ny nasjonalforsamling i Etiopia
- 29. mai â 55 prosent stemte nei i en folkeavstemning i Frankrike om ratifisering av EUs konstitusjonstraktat.
rediger Juni
- 1. juni â En folkeavsteming i Nederland gir stort flertall mot ratifikasjon av EUs nye grunnlov
- 8. juni â Smittekilden for en epidemi av legionĂŠrsyke som har krevd minst 10 dĂždsofre pĂ„ Ăstlandet lokaliseres til et renseanlegg pĂ„ Borregaards anlegg i Sarpsborg
- 10. juni â Offisiell Ă„pning av den nye Svinesund-broen.
- 12. juni â Den nye brua pĂ„ Svinesund Ă„pner for biltrafikk.
- 13. juni â Michael Jackson ble frikjent pĂ„ alle anklager i sin 134 dager lange rettssak om overgrep mot barn.
- 17. juni â Presidentvalg i Iran
rediger Tredje kvartal
rediger Juli
- 7. juli â London blir utsatt for omfattende terrorangrep mot t-banen og en buss. 52 drepte og minst 700 skadede blir drept av de fire britiske selvmordsbomberene.
- 14. juli â Geirangerfjorden ble innskrevet pĂ„ UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
- 21. juli â Et nytt terrorangrep i London slĂ„r feil da fire selvmordsbombere mislykkes i Ă„ utlĂžse bomber pĂ„ undergrunnsbane og buss
- 22. juli â Britiske politifolk tror den brasilianske elektrikeren, Jean Charles de Menezes, var en selvmordsbomber, og skyter ham i hodet syv ganger.
- 23. juli â Sharm el-Sheikh i Egypt utsettes for terrorangrep. Minst 90 drepte
- 24. juli â Lance Armstrong vinner sin 7. strake Tour de France.
- 28. juli â IRA annonserer at deres vĂŠpnede kamp er over og at alle vĂ„pen som tilhĂžrer organisasjonen skal destrueres snarest.
rediger August
- 3. august â MilitĂŠrkupp i Mauritania
- 12. august â Den amerikanske romsonden «Mars Reconnaissance Orbiter» skytes opp pĂ„ vei til Mars.
- 14. august â Helios Airways Flight 522 styrter i Hellas. Alle 121 ombord omkommer
- 16. august â West Caribbean Airways Flight 708 styrter i Venezuela. Alle 160 ombord omkommer
- 17. august â
- Israelsk politi og militĂŠre begynner Ă„ fjerne jĂždiske bosettere fra Gaza-stripen med makt
- Bangladesh utsettes for koordinerte terrorangrep over hele landet, idet minst 300 bomber sprenges pÄ 58 steder
- 23. august â Israelsk politi og militĂŠre begynner, etter Ă„ ha fullfĂžrt utflyttingen fra Gaza-stripen, Ă„ fjerne jĂždiske bosettere fra Vestbredden med makt
- 23. august â TANS Peru Flight 204 styrter i Peru. 41 av 98 ombord omkommer
- 29. august â
- Det mÄles rekordhÞye vindstyrker for august mÄned pÄ vestkysten. BÄde Rogaland og MÞre og Romsdal rammes av vind inntil orkans styrke
- Orkanen Katrina forÄrsaker store Þdeleggelser i USA. Omkring 1000 omkommer
- 30. august â New Orleans oversvĂžmmes og evakueres etter at Katrina har brutt ned dikene. Omfattende plyndring i den oversvĂžmte byen
- 31. august â I Bagdad blir omkring 1000 mennesker trĂ„kket ihjel eller drukner nĂ„r det bryter ut panikk pĂ„ en bro under en shia-muslimsk hĂžytid.
rediger September
- 2. september â I New Orleans settes soldater inn mot kriminelle bander som hindrer hjelpearbeidet
- 5. september â Mandala Airlines Flight 091 styrter i Indonesia, minst 117 omkommer
- 7. september â Presidentvalg i Egypt â Hosni Mubarak vinner
- 11. september â
- Etter 38 Ärs okkupasjon trekker israelske styrker seg ut av Gaza-stripen
- Zhejiang-provinsen i Kina rammes av en voldsom tyfon. Over en million mennesker evakueres
- I Belfast, Nord-Irland blir 50 politimenn og mange sivile skadet i protestantiske opptĂžyer
- 12. september â
- Det avholdes Stortingsvalg i Norge. Regjeringsalternativet Ap, SV og Sp oppnÄr flertall i Stortinget, mens KrF gjÞr sitt dÄrligste stortingsvalg etter andre verdenskrig
- Hong Kong Disneyland Äpner
- 14. september â
- EkstremvÊret Kristin: Rekordstor nedbÞr forÄrsaker flom, ras og Þdeleggelser i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. To omkommer og flere blir huslÞse etter jordras i Bergen
- I Bagdad blir omkring 100 mennesker drept av bilbomber og vÊpnede angrep pÄ sivile
- 17. september â Parlamentsvalg pĂ„ New Zealand
- 18. september â Parlamentsvalg i Afghanistan
- 19. september â
- Rettssaken mot de tiltalte etter NOKAS-ranet starter i Stavanger
- Nord-Korea gÄr med pÄ Ä nedlegge sitt atomvÄpen-program
- 29. september â Europas til da stĂžrste vindmĂžllepark Ă„pnes pĂ„ SmĂžla i MĂžre og Romsdal
rediger Fjerde kvartal
rediger Oktober
- 1. oktober â PĂ„ Bali dreper tre selvmordsbombere 29 mennesker og skader mer enn 100
- 4. oktober â Orkanen Stan forĂ„rsaker store Ăždeleggelser ved flom og jordras i Guatemala og El Salvador. Omkring 4000 meldes dĂžde eller savnede
- 8. oktober â
- Brekstad i SÞr-TrÞndelag fÄr bystatus
- Et voldsomt jordskjelv forÄrsaker store Þdeleggelser i Pakistan, Afghanistan og India. Det fryktes at antall omkomne vil komme opp i 100 000
- 12. oktober â To taikonauter i romfartĂžyet Shenzhou 6 innleder Kinas andre bemannede romferd
- 13. oktober â Tsjetsjenske separatister angriper offentlige bygninger og butikker i Naltsjik i den russiske republikken Kabardino-Balkaria. Omkring 100 mennesker blir drept
- 14. oktober â Fugleinfluensa-viruset H5N1 pĂ„vises i Tyrkia
- 15. oktober â
- I Irak gir en folkeavstemning flertall for den nye grunnloven
- Fugleinfluensaâviruset H5N1 pĂ„vises i Romania
- 17. oktober â
- Jens Stoltenbergs 2. regjering tiltrer
- Den russiske trÄleren «Elektron», som var tatt i arrest av Kystvakten for grove brudd pÄ fiskeribestemmelsene, rÞmmer til russisk farvann mens to norske fiskeriinspektÞrer holdes tilbake om bord
- 19. oktober â Den fĂžrste rettssaken mot tidligere diktator Saddam Hussein innledes i Irak
- 22. oktober â Voldsomme opptĂžyer mellom ungdom av afrokaribisk og asiatisk opprinnelse i Birmingham, Storbritannia
- 23. oktober â Belleview Airlines Flight 210 styrter i Nigeria. Alle 117 ombord omkommer
- 24. oktober â Orkanen Wilma kommer inn over Florida etter Ă„ ha herjet Mexico og Cuba. Orkanen forĂ„rsaker store materielle Ăždeleggelser men fĂ„ dĂždsfall
- 27. oktober â Norges fĂžrste satellitt, studentprosjektet Ncube, skytes ut fra Plesetsk i Russland
- 28. oktober â Voldsomme ungdomsopptĂžyer i den innvandrer-dominerte bydelen Clichy-sous-Bois i Paris, Frankrike. OpptĂžyene fortsetter i flere uker og sprer seg etterhvert til hele landet
- 29. oktober â
- Minst 77 omkommer ved en togavsporing i Andhra Pradesh i India
- Minst 61 omkommer i tre bombeangrep i Indias hovedstad New Delhi
rediger November
- 6. november â Parlamentsvalg i Aserbajdsjan
- 7. november â OpptĂžyene i Frankrike sprer seg til over 200 kommuner. Politi blir beskutt, bygninger og mer enn 2000 biler satt i brann
- 8. november â Frankrike innfĂžrer unntakslover for Ă„ slĂ„ ned opptĂžyene i landet
- 9. november â
- Minst 57 omkommer etter at selvmordsbombere angriper tre hoteller i Amman, Jordan
- European Space Agency skyter opp sin fĂžrste Venus-sonde, Venus Express, fra Kasakhstan
- 14. november â Voldsom nedbĂžr forĂ„rsaker flom og ras i Sogn og Fjordane og Hordaland. En omkommer i jordras i Bergen. Bergensbanen, E16 og flere mindre veier stenges av ras og flom
- 19. november â 24 sivile irakere blir massakrert i Haditha. Amerikanske soldater stod bak drapene.
- 21. november â
- Ariel Sharon, statsminister i Israel annonserer at han fratrer som leder i regjeringspartiet Likud, for Ă„ opprette et nytt, mer sentrumsorientert parti; Kadima, samtidig som han ber Israels president Moshe Katsav om nyvalg til nasjonalforsamlingen Knesset.
- Kenya stemmer mot et forslag til ny grunnlov
- 22. november â
- 27. november â valg pĂ„ president og nasjonalforsamling i Honduras.
rediger Desember
- 11. desember â EkstremvĂŠret Mona, med sĂžrvestlig full storm og store nedbĂžrmengder rammet Helgeland, Saltfjellet, Salten og Lofoten.
- 28. desember â
- Israel erklÊrer en buffersone nord i Gazastripen og forlanger at palestinere i omrÄdet mÄ flytte
- ESA skyter opp satellitten Giove A, den fĂžrste i Galileo-prosjektet som skal etablere et europeisk GPS-system
- 29. desember â Israel bombarderer buffersonen med tungt artilleri
rediger Uten dato
- Under hele dette Äret rammes Irak av hyppige selvmordsangrep og terrorhandlinger
rediger Personer
rediger FĂždsler
- 8. april â Leah Isadora Behn â datter av prinsesse MĂ€rtha Louise og Ari Behn
- 8. juni â Irene Urdangarin, barnebarn av Juan Carlos av Spania.
- 26. juni â prinsesse Alexia av Nederland, datter av kronprins Willem Alexander av Nederland
- 4. oktober â prins Emmanuel av Belgia, sĂžnn av Philippe, hertug av Brabant, og Mathilde, hertuginne av Brabant
- 15. oktober â prins Christian Valdemar Henri John, sĂžnn av kronprins Frederik og kronprinsesse Mary
- 31. oktober â Leonor av Spania, datter av Spanias kronprinspar Felipe og Astrurias
- 3. desember â Sverre Magnus av Norge, sĂžnn av Norges kronprinspar, Haakon Magnus og Mette-Marit
rediger DĂždsfall
rediger FĂžrste kvartal
- 3. januar â Will Eisner, amerikansk tegneserieskaper (f. 1917)
- 4. januar â Humphrey Carpenter, britisk biograf og barnebokforfatter (f. 1946)
- 4. januar â Ali al-Haidri, guvernĂžr av Bagdad (ukjent fĂždselsĂ„r)
- 5. januar â Alfred Freiherr von Oppenheim, tysk bankier (f. 1934)
- 6. januar â Makgatho Mandela, sĂžrafrikansk advokat (f. 1950)
- 7. januar â Ivar Medaas, visesanger, jĂžgler og trubadur (f. 1938)
- 10. januar âJosephine-Charlotte av Belgia, belgisk prinsesse (f. 1927)
- 10. januar â Jan Pieter Schotte, belgisk kardinal (f. 1928)
- 10. januar â Spencer Dryden, amerikansk musiker (f. 1939)
- 10. januar â Kalevi HĂ€mĂ€lĂ€inen, finsk langrennslĂžper (f. 1932)
- 17. januar â Zhao Ziyang, kinesisk politker (f. 1919)
- 19. januar â Jens-Halvard Bratz, norsk politiker (f. 1920)
- 20. januar â Per Borten, norsk politiker (f. 1913)
- 23. januar â Johnny Carson, amerikansk skuespiller (f. 1925)
- 25. januar â Max Velthuijs, nederlandsk illustratĂžr og forfatter (f. 1923)
- 1. februar â Ăivind Johnssen, journalist og sportskommentator (f. 1922)
- 2. februar â Svein Kvia, norsk fotballspiller (f. 1947)
- 2. februar â Max Schmeling, tysk bokser (f. 1905)
- 3. februar â Corrado Bafile, italiensk kardinal (f. 1903)
- 3. februar â Ernst Mayr, tysk-amerikansk biolog (f. 1904)
- 5. februar â GnassingbĂ© EyadĂ©ma, tongolesisk president (f. 1937)
- 9. februar â Sylvia Rafael, israelsk terrorist (f. 1937)
- 10. februar â Arthur Miller, amerikansk forfatter og dramatiker (f. 1915)
- 14. februar â Rafiq Hariri, libanesisk politiker (f. 1944)
- 14. februar â Jeremy Swan, irsk lege (f. 1922)
- 16. februar â Nariman Sadiq, egyptisk dronning (f. 1934)
- 20. februar â Sandra Dee, amerikansk skuespillerinne og sangerinne (f. 1942)
- 20. februar â Hunter S. Thompson, amerikansk forfatter og journalist (f. 1937)
- 21. februar â Guillermo Cabrera Infante, cubansk forfatter (f. 1929)
- 24. februar â Hans-JĂŒrgen Wischnewski, tysk politiker (f. 1922)
- 25. februar â Atef Sedki, egyptisk politiker (f. 1930)
- 26. februar â Jef Raskin, amerikansk dataingeniĂžr (f. 1943)
- 4. mars â Nicola Calipari, italiensk agent (f. 1953)
- 4. mars â Jurij Kravtsjenko, ukrainsk politiker (f. 1951)
- 6. mars â Hans Bethe, tysk fysiker (f. 1906)
- 6. mars â Teresa Wright, amerikansk skuespillerinne (f. 1918)
- 8. mars â Aslan Maskhadov, tsjetsjensk opprĂžrsleder (f. 1951)
- 9. mars â Reidar BjĂžrnestad, norsk fotballdommer (f. 1947)
- 14. mars â Anne Lise Knoff, kunstner (f. 10. mai 1937)
- 19. mars â John De Lorean, bilprodusent (f. 1925)
- 17. mars â Sverre Holm, skuespiller (f. 1931)
- 17. mars â CzesĆaw SĆania, polsk-svensk frimerkegravĂžr (f. 1921)
- 21. mars â Barney Martin, amerikansk skuespiller (f. 1923)
- 22. mars â Lars Leiro, norsk samferdselsminister (f. 1914)
- 26. mars â Lord James Callaghan, britisk politiker (labour), tidligere statsminister (f. 1912)
- 28. mars â Fritz Moen, norsk mann utsatt for justismord (f. 1941)
- 29. mars â Johnnie Cochran, amerikansk advokat (f. 1937)
- 31. mars â Terri Schiavo, amerikansk kvinne (f. 1963)
rediger Andre kvartal
- 2. april â Johannes Paul II, polsk pave (f. 1920)
- 5. april â Saul Bellow, kanadisk-amerikansk forfatter (f. 1915)
- 6. april â Fyrst Rainier III av Monaco (f. 1923)
- 14. april â Lothar Lindtner, norsk skuespiller (f. 1917)
- 18. april â Kjell Tveit, norsk eventyrer og politiker (f. 1926)
- 20. april â Niels-Henning Ărsted Pedersen, dansk jazzmusiker (f. 1946)
- 20. april â Johan Ăstby, norsk politiker (f. 1924)
- 21. april â Zhang Chunqiao, kinesisk politiker (f. 1917)
- 23. april â Andre Gunder Frank, tysk historiker og sosiolog (f. 1929)
- 23. april â Romano Scarpa, italiensk tegneserieskaper (f. 1927)
- 24. april â Ezer Weizman, israelsk poltiker (f. 1924)
- 26. april â Josef Nesvadba, tsjekkisk forfatter (f. 1936)
- 2. mai â Gerd Wiik, norsk skuespillerinne (f. 1921)
- 3. mai â Cato Sanden, norsk musiker (f. 1954)
- 12. mai â Monica Zetterlund, svensk artist (f. 1937)
- 13. mai â George Bernard Dantzig, amerikansk matematiker (f. 1914)
- 17. mai â BjĂžrn Carling, norsk forfatter og oversetter (f. 1919)
- 20. mai â Lujo TonÄiÄ-Sorinj, Ăžsterriksk utenriksminister og generalsekretĂŠr for EuroparĂ„det (f. 1915)
- 20. mai â Paul RicĆur, fransk filosof (f. 1913)
- 22. mai â Leiv Blakset, norsk politiker (f. 1928)
- 27. mai â Terje Johanssen, norsk lyriker (f. 1942)
- 2. juni â Gunder Gundersen, norsk kombinertlĂžper (f. 1930)
- 6. juni â Anne Bancroft, amerikansk skuespiller (f. 1931)
- 6. juni â Dana Elcar, amerikansk skuespiller (f. 1927)
- 11. juni â Vasco Goncalves, portugisisk politiker (f. 1921)
- 12. juni â Scott Young, canadisk forfatter og sportsjournalist (f. 1918)
- 20. juni â Jack Kilby, amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk (f. 1923)
- 21. juni â Jaime Sin, filippinsk kardinal (f. 1928)
- 23. juni â Hanna Kvanmo, norsk politiker (f. 1926)
- 29. juni â Mikkel Flagstad, norsk jazzmusiker (f. 1930)
rediger Tredje kvartal
- 1. juli â Luther Vandross, amerikansk sanger (f. 1951)
- 6. juli â Ed McBain, amerikansk forfatter (f. 1926)
- 6. juli â Claude Simon, fransk forfatter og nobelprisvinner i litteratur (f. 1913)
- 7. juli â Shahzad Tanweer, britisk terrormistenkt (f. 1982)
- 7. juli â Hasib Hussain, britisk terrormistenkt (f. 1986)
- 9. juli â Jevgenij Grisjin, sovjetisk skĂžytelĂžper (f. 1931)
- 11. juli â Ole Christian Bach, norsk forretningsmann (f. 1957)
- 13. juli â Ingeborg Thuen, Norges eldste person (f. 1897)
- 14. juli â Luigi Locati, italiensk katolsk biskop (f. 1928)
- 17. juli â Tommy Johnson, svensk skuespiller (f. 1931)
- 17. juli â Edward Heath, britisk statsminister (f. 1916)
- 18. juli â William Westmoreland, amerikansk general (f. 1914)
- 20. juli â Finn Gustavsen, norsk politiker (f. 1926)
- 20. juli â James Doohan, irskâcanadisk skuespiller (f. 1920)
- 22. juli â Jean Charles de Menezes, brasiliansk drapsoffer (f. 1978)
- 25. juli â Albert Mangelsdorff, tysk jazzmusiker (f. 5. september 1928)
- 31. juli â John Garang, sudansk visepresident og opprĂžrsleder (f. 1945)
- 31. juli â Wim Duisenberg, nederlandsk president i Den europeiske sentralbanken (f. 1936)
- 6. august â Robin Cook, britisk politiker (f. 1946)
- 6. august â Ibrahim Ferrer, cubansk musiker (f. 1927)
- 16. august â FrĂšre Roger, sveitsisk kalvinistisk prest (f. 1915)
- 19. august â Mo Mowlam, britisk politiker (f. 1949)
- 21. august â Liv Aasen, norsk politiker (f. 1928)
- 25. august â Peter Glotz, tysk politiker (f. 1939)
- 3. september â William Rehnquist, amerikansk hĂžyesterettsjustitiarius (f. 1924)
- 7. september â Kerstin Lorenz, tysk politiker (f. 1962)
- 14. september â Robert Wise, amerikansk regissĂžr (f. 1914)
- 20. september â Simon Wiesenthal, Ăžsterriksk nazist-jeger (f. 31. desember 1908)
- 22. september â Rolf Johannes Berntzen, norsk skuespiller (f. 1918)
- 25. september â Georges Arvanitas, fransk jazzmusiker (f. 1931)
- 25. september â Friedrich Peter, Ăžsterriksk politiker (f. 1921)
- 27. september â Willem van de Sande Bakhuyzen, nederlandsk filmregissĂžr (f. 1957)
- 29. september â Knut Sverre, diplomat og ambassadĂžr (f. 1927)
rediger Fjerde kvartal
- 4. oktober â Simon Spierer, sveitsisk kunstsamler og mesen (f. 1926)
- 15. oktober â Giuseppe Caprio, italiensk kardinal (f. 1914)
- 16. oktober â Barrington Moore, amerikansk sosiolog, statsviter og historiker (f. 1913)
- 18. oktober â Johnny Haynes, britisk fotballspiller (f. 1934)
- 20. oktober â Shirley Horn, amerikansk musiker (f. 1934)
- 24. oktober â Rosa Parks, amerikansk borgerrettighetsforkjemper (f. 1913)
- 26. oktober â George Swindin, engelsk fotballspiller og trener (f. 1914)
- 4. november â Earl Krugel, terrorist (f. 1942)
- 4. november â Knut Mykland, norsk historiker (f. 1920)
- 10. november â Vidar Sandbeck, norsk forfatter og visesanger (f. 1918)
- 11. november â Patrick Anson, britisk jarl og fotograf (f. 1939)
- 13. november â Eddie Guerrero Amerikansk fribryter (f. 1967)
- 25. november â George Best, nordirsk fotballspiller (f. 1946)
- 25. november â Richard Burns, britisk rallyfĂžrer (f. 1971)
- 28. november â Roy BjĂžrnstad, norsk skuespiller (f. 1925)
- 2. desember â Kenneth Lee Boyd, amerikansk drapsmann (f. 1948)
- 3. desember â KĂ„re Kristiansen, norsk politiker (f. 1920)
- 5. desember â John Alvheim, norsk politiker (f. 1930)
- 5. desember â Odd Thorsen, norsk arkitekt (f. 1940)
- 8. desember â Leo Scheffczyk, tysk kardinal (f. 1920)
- 10. desember â Richard Pryor, amerikansk komiker og skuespiller (f. 1940)
- 10. desember â Eugene McCarthy, amerikansk politiker (f. 1916)
- 16. desember â John Spencer, amerikansk skuespiller (f. 1946)
- 17. desember â Sverre Stenersen, norsk kombinertlĂžper (f. 1926)
- 23. desember â Ivar Eskeland, norsk forfatter (f. 1927)
- 23. desember â Kay Stammers, britisk tennisspiller (f. 1914)
- 24. desember â Georg Johannesen, norsk forfatter og professor i retorikk (f. 1931)
- 25. desember â Birgit Nilsson, svensk operasangerinne (f. 1918)
- 26. desember â Vincent Schiavelli, amerikansk skuespiller (f. 1948)
rediger Sport
- VM i alpint i Bormio i Italia
- Norge tar i alt 19 medaljer (7 gull, 5 sÞlv og 7 bronse) i VM i nordiske grener pÄ ski i Oberstdorf i Tyskland
- Curling-VM for damer arrangeres i Skottland; Sverige vinner foran USA
- Curling-VM for herrer arrangeres i Canada; Canada vinner foran Skottland
- Curling-EM for herrer og kvinner arrangeres i Tyskland
- Tsjekkia vinner Ishockey-VM 2005 foran Canada
- Spania vinner HÄndball-VM 2005 for herrer, foran Kroatia
- 16. februar â 2004-05-sesongen i NHL (ishockey) avlyses pĂ„ grunn av arbeidskonflikt
- 20. mars â BjĂžrn Einar RomĂžren setter ny verdensrekord i skiflyging med 239 m i Planica, Slovenia
- Shaun Murphy vinner verdensmesterskapet i snooker etter Ă„ ha slĂ„tt Matthew Stevens 18â16 i finalen.
- 17. april â Aalesunds FKs nye stadion, Color Line Stadion, blir innviet. Motstander er Odd Grenland, og Aalesund vinner kampen 2â1.
- 18. mai â CSKA Moskva vinner finalen i UEFA-cupen foran Sporting Lisboa
- 21. mai â Arsenal vinner FA-cupen foran Manchester United
- 25. mai â Liverpool vinner finalen i UEFA Champions League pĂ„ straffespark over AC Milan. Finalen ble spilt i Istanbul, Tyrkia.
- Fernando Alonso vinner fĂžrermesterskapet i Formel 1, Renault vinner konstuktĂžrmesterskapet
- 22. oktober â Kolbotn blir seriemester i fotball for kvinner
- 29. oktober â VĂ„lerenga blir norsk seriemester i fotball for menn
- 5. november â Asker vinner NM i fotball for damer med 4â0 over StrĂžmmen i finalen
- 6. november â Molde vinner NM i fotball for herrer med 4â2 over LillestrĂžm i finalen
- 5. desember â Henrik BjĂžrnstad blir den fĂžrste nordmann noen sinne som kvalifiserer seg for spill pĂ„ PGA-touren i golf.
rediger Musikk
- 22. januar â En stĂžttekonsert for Indiahavet-tsunamien i desember 2004 arrangeres i Cardiff, Wales.
- 13. februar â Grammy Awards arrangeres i Los Angeles, USA.
- 21. mai â Eurovision Song Contest 2005 blir avholdt i Kiev, Ukraina. Hellas gĂ„r av med seieren, mens Norge, representert ved Wig Wam med sangen «In My Dreams», havner pĂ„ 9. plass.
- 2. juli â Live 8 arrangeres, en serie konserter som skal legge press pĂ„ G8-landene til Ă„ stĂžtte de fattigste landene i verden.
- 2. juli â Roger Waters gjenforenes med bandkollegene i Pink Floyd under Live 8-konserten i Hyde Park i London.
- 22. oktober â Vokalist Tarja Turunen blir sparket fra det finske metal-bandet Nightwish
- 23. november â filmversjonen av musicalen Rent lanseres.
- 27. juli â U2 holder konsert pĂ„ Valle Hovin i Oslo under sin verdensturnĂ©.
- 31. desember â GĂ„te spiller sin siste konsert noensinne. De avslutter karriĂ©ren i Setesdal.
- Spellemannprisen 2005 (utdelt januar 2006) â Madrugada vant klassene Ă rets spellemann, Ă rets rockealbum og Ă rets hit (sammen med Ane Brun).
- deLillos â Festen er ikke over ⊠det er kake igjen, Suser avgĂ„rde (delux edition) og FĂžr var det morsomt med sne (delux edition)
- Tina Turner gir ut albumet All The Best - The Hits
rediger Utgivelser
- Supertramp gir ut albumet Retrospectacle
- Alice Cooper â "Dirty Diamonds"
- Dream Theater gir ut albumet Octavarium
- Mike Oldfield gir ut albumet Light & Shade
- Tone Damli Aaberge gir ut albumet Bliss
- Anneli Drecker gir ut albumet Frolic
- 21. september â Status Quo gir ut albumet The Party Ain't Over Yet...!
- Stratovarius â "Stratovarius"
- 24. oktober â Vamp gir ut albumet Siste Stikk
- Vazelina BilopphĂžggers â Bedre hell' all medisin!
- deLillos â Festen er ikke over ⊠det er kake igjen, Suser avgĂ„rde (delux edition) og FĂžr var det morsomt med sne (delux edition)
- Audioslave - Out Of Exile
- Ăystein Sunde â SĂ„nn er'e bare
- The All-American Rejects Gir ut albumet Move Along
rediger Litteratur
- 16. juli lanseres Harry Potter og Halvblodsprinsen av J.K. Rowling i Storbritannia. Den norske oversettelsen, som vanlig ved Torstein Bugge HĂžverstad, lanseres 19. november.
- Bokhandlerprisen 2005 tildeles Anne B. Ragde for boken Eremittkrepsene
- Amalie Skram-prisen tildeles Margaret Skjelbred
- Aschehougprisen tildeles Hans HerbjĂžrnsrud
- Brageprisen
- Barnebok â Arne Svingen for boken Svart elfenben
- Fagbok â Odd Karsten Tveit for boken Krig og diplomati â Oslo-Jerusalem 1978-96
- SkjĂžnnlitteratur â Marita Fossum for boken Forestill deg
- Hedersprisen â Jon Fosse
- Melsom-prisen tildeles Knut Olav à mÄs
- Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond tildeles Aðalsteinn Ăsberg Sigurðsson og Anna PĂĄlina
- Pulitzerprisen
- Historie â David Hackett Fischer for boken Washington's Crossing
- Dikt â Ted Kooser for Delights & Shadows
- Fiksjon â Marilynne Robinson for novellen Gilead
- Biografi eller selvbiografi â Mark Stevens og Annalyn Swan for de Kooning: An American Master
- Generell «non fiction» â Steve Coll for boken Ghost Wars
- The National Book Awards (USA)
- Fiksjon â William T. Vollmann for boken Europe Central
- «Non fiction» â Joan Didion for boken The Year of Magical Thinking
- Dikt â W. S. Merwin for boken Migration
- Ungdomslitteratur â Jeanne Birdsall for boken The Penderwicks: A Summer Tale of Four Sisters, Two Rabbits, and a Very Interesting Boy
- The Man Booker Prize (Storbritannia) tildeles John Banville for boken The Sea
- P2-lytternes romanpris tildeles Tore Renberg for romanen Kompani Orheim
- Lars Saabye Christensen gir ut romanen Modellen
- Johan Harstad gir ut romanen Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?
- Erlend Loe gir ut romanen Volvo lastvagnar
rediger Nobelprisvinnere
- Fred â Mohamed ElBaradei, Egypt og Det internasjonale atomenergibyrĂ„et (IAEA)
- Fysikk â Roy Glauber, USA, Theodor HĂ€nsch, Tyskland og John Hall, USA
- Kjemi â Yves Chauvin, Frankrike, Robert H. Grubbs og Richard R. Schrock, begge USA
- Medisin â Barry Marshall og Robin Warren, begge Australia
- Litteratur â Harold Pinter, Storbritannia
- Ăkonomi â Thomas Schelling, USA og Robert Aumann, Israel
