Koordinater: 62°28′16″ N 006°09′18″ Ã˜

Ã…lesund
VÃ¥pen Kart
Basisdata
Kommunenummer 1504
Fylke Møre og Romsdal
Adm.senter Ã…lesund
Areal 98 km²
Befolkning 42 102[a]
Målform Nøytral
Internettside Internettside
Politikk
Ordfører Bjørn Tømmerdal (H) (2007)
Befolkningsutvikling 1951–2008[b]
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. juli 2008)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Ã…lesund sett fra byfjellet Aksla.Foto: Frode Inge Helland
Ã…lesund sett fra byfjellet Aksla.
Foto: Frode Inge Helland
Ålesund før bybrannen
Ålesund før bybrannen

Ã…lesund er et handels- og industrisenter pÃ¥ Sunnmøre i Møre og Romsdal fylke, fylkets største by og det naturlige regionsenteret for et omland med rundt 150 000 innbyggere. Kystbyen er en av verdens største eksporthavner for klippfisk og har en travel fiskerihavn midt i sentrum med salg av fersk fisk og reker. Ã…lesund huser ett av fylkets to eliteserielag i fotball, AaFK.

Ålesund er internasjonalt kjent for sin særpregede arkitektur i jugendstil med tårn, spir og fantasifulle ornamenter på husfasadene. Arkitekturen i sentrum av Ålesund er resultatet av den katastrofale bybrannen i 1904, da hele sentrum ble lagt øde. Arkitektene som deltok i gjenoppbygningen, var unge, norske og inspirert av datidens moderne byggestil i tillegg til nasjonale og nasjonalromantiske impulser. Derfor har byen en unik plass i norsk arkitekturhistorie og er med i et europeisk nettverk for art nouveau[1] sammen med blant annet Glasgow, Nancy, Wien, Barcelona, Brussel og Riga.

Ã…lesund er idag en by i sterk vekst. Innbyggertallet har økt fra 35 000 (1993) til 42 000 (2008), og byen forventes Ã¥ passere 50 000 innbyggere innen 2018. Ã…lesundsomrÃ¥det er i dag et vekstomrÃ¥de i rask utbygging og er nærmest sammenvokst med nabokommunen Sula.

Ålesundsregionen med kommunene Ålesund, Sula, Giske, Haram, Skodje, Ørskog, Sykkylven og Stordal er den største byregionen mellom Bergen og Trondheim. Regionen er et kjerneområde på Sunnmøre når det gjelder næringslivsaktivitet og befolkning, og utgjør på flere vis et felles arbeids- og bomarked. Ålesund fungerer som et tjeneste- og kommunikasjonsknutepunkt for hele Sunnmøre. Det foregår en omfattende pendling inn til og internt i regionen.

Innhold

rediger Geografi

Ålesund kommune er omtrent 98 km2 stor. Bare 8 km2 er jordbruksareal. Ålesund ligger ytterst ved fjordsystemene på Sunnmøre. Kystbyen omfatter øyene Hessa (4 km2) i vest, kanskje norges tettest befolkede øy Aspøya (0,5 km2) og Nørvøya (7 km2) i midten samt halvdelen av Oksnøya (Ålesunds del 58 km2) i øst. I nord ligger den langstrakte Ellingsøya (22 km2) atskilt fra de førstnevnte øyene ved Ellingsøyfjorden. Det er tunellforbindelse under fjorden fra byens sentrum. Av mindre befolkede øyer kan man nevne Humla og Tørla beliggende sør-øst i kommunen mot Sula kommune.

Til Ålesund hører også en rekke små øyer, hvorav de fleste er ubebodde. I nord går kommunegrensen langs Grytefjorden mellom Ellingsøya og fastlandet. Valderhaugfjorden danner grensen mot øykommunen Giske i nordvest og i sør går Hessafjorden/Borgundfjorden mellom Ålesund og Sula.

Øyene er langstrakte i østvest-retningen, ofte med bratte sider mot nord og vest og slakkere sider mot øst. Landskapet er kupert med til dels markerte fjelltopper som Sukkertoppen (316 m.o.h.) på Hessa og utsiktspunktet Aksla (189 m.o.h.) på Nørvøya. Berggrunnen består av gneis.

rediger Historie

Ålesund har en rik og levende historie selv om byen først fikk bystatus i 1848. Museumsområdet i gamle Borgundkaupangen fra vikingtiden har gitt utallige funn ved utgravinger, som i dag er en del av utstillingen i Middelaldermuseet til Sunnmøre Museum. Borgund var det første tettstedet på Sunnmøre, og et tyngdepunkt både religiøst, kulturelt og handelsmessig. Stedet syknet hen etter Svartedauden, og først i 1793 fikk det nye bysenteret Ålesund visse handelsrettigheter.

Ålesund ble ladested med cirka 300 innbyggere i 1793, og kjøpstad med cirka 1200 innbyggere i 1848. Den store ekspansjonen fikk byen i andre halvdel av 19. århundre sammen med fiskerinæringens fremvekst på Sunnmøre. Sin nåværende form fikk Ålesund etter den store bybrannen i 1904 (se lenger nede).

Betegnelsen «Lille London» ble under andre verdenskrig brukt på grunn av motstandsarbeidet som foregikk her. Blant annet var byen sentral i flukten til Shetland, Skottland og England.

Sammenslått med Borgund kommune i 1968. Øya Sula ble utskilt som egen kommune i 1977. Ålesund skapte samferdselshistorie med undersjøisk tunnel til Ellingsøy og videre til Valderøy og Vigra ( de to siste i nabokommunen Giske). Med bro til Giske og tunnel til Godøy ble hele området landfast. Ålesund feiret 150 års jubileum i 1998 med et helt år med feiring og markeringer. I 2004 ble også 100års dagen for bybrannen markert med en storstilt markering. Denne ble toppet bybrannvandringen i brannens fotspor gjennom bygatene kl 2:00 natt til 23.januar, til samme tid som brannen startet. Hele 10 000 mennesker møtte opp på denne markeringen.

rediger Bybrannen

Jugendstilsenteret i Ã…lesund
Jugendstilsenteret i Ã…lesund

Utdypende artikkel: Bybrannen i Ã…lesund 1904

Kvart over to om natta den 23. januar 1904 kom det første brannsignalet inn til brannstasjonen på Lihaugen. Brannen herjet utover natta, formiddagen og ettermiddagen før den ga seg.

Brannen startet på Aspøya, i Aalesund Preserving Co.s fabrikk, som lå der Nedre Strandgate 39 ligger i dag. Brannen sluttet like vest for det som i dag kalles Brusdalshagen, det vil si Borgundvegen 39. Det siste og østligste huset som brente, sto der Borgundvegen 37 står i dag. Totalt gikk det med omtrent 850 hus og det var bare rundt 230 hus som stod igjen innenfor bygrensene. Bare én person omkom under brannen. Det var også en person som var fast bestemt på å sitte igjen i huset sitt. Han var kristen og sa at Gud passet på ham. Flere mennesker bar ut møblemanget fra huset. Alt var ute, utenom en gyngestol og denne mannen. Han overlevde og huset står enda.

Rikelig med hjelp kom til Ålesund fra fjernt og nært i Norge og i utlandet. Mye av denne hjelpen ble imidlertid fullstendig overskygget av hjelpen som kom fra Keiser Wilhelm II, da han sendte nordover fire store skip lastet med hjelpemannskaper, mat, medisiner og annet nødvendig utstyr.[2][3]

rediger Jugendstil

Jugendstil/Art Nouveau

Gjenoppbyggingen kom i gang for fullt ut på høsten 1904, og allerede tre og et halvt år etterpå – i 1907 – var mesteparten av den utbrente bykjernen gjenreist. Over 300 hus i mur ble oppført og mange av disse med med sterke innslag av tidens moderne stil, art nouveau eller jugendstil.

Dessverre har nesten 20% av byens bygninger i jugendstil smuldret hen, eller bevisst blitt revet som følge av politikernes avgjørelser, primært på 70-tallet. Det har vært kontroversielle rivinger siste 15 årene også, spesielt ved oppføringen av Ålesund Storsenter i 1998 der Ålesund sentrum måtte gjøre et mottrekk mot den enorme kjøpesenterutbyggingen utenfor byen. Men i dag er de fleste likevel enige om at det er til Ålesunds beste og i størst mulig grad bevare helheten i jugendstilen.

Med jevne mellomrom blusser det opp debatt rundt vernet av byens sentrum, der utviklingshensyn fort kommer i konflikt med vern. Eksempelvis i 2007 da to jugendstilbygninger i relativt dårlig forfatning ble revet på innsiden. Forskjellen fra tidligere rivinger var at man her lot fasaden stå slik at man kunne bygge innsiden om til hotell uten å ødelegge bybildet. Spørsmålet blir da om man verner byen på denne måten, eller gjør den om til en kulisse.

Ønsket er å ha gode kjøreregler som både forkjemperne for vern av byen og næringslivet kan leve med. Målet er en pulserende spennende by samtidig som man verner det unike bymiljøet i Ålesund sentrum for ettertiden.

ICOMOS Norge besluttet i september 2007 at jugendstilbyen Ã…lesund er ett av de fem mest truede kulturminnene i Norge.[4] [5] [6]

rediger Panoramabilde

Dette er et 200graders panoramablikk over Ålesund Sentrum. Bilde tatt fra Fjellstua på byfjellet Aksla.
Dette er et 200graders panoramablikk over Ålesund Sentrum. Bilde tatt fra Fjellstua på byfjellet Aksla.


rediger Aalesunds fotballklubb AAFK

Utdypende artikkel: Aalesunds fotballklubb

Aalesunds fotballklubb ble stiftet 25. juni 1914, og har hjemmebane pÃ¥ Color Line Stadion i Ã…lesund, Ã¥pnet 2005. Publikumsrekorden var i 1962 mot Brann, der det var 12 000 til stede pÃ¥ gamle Aksla Stadion, det var ogsÃ¥ 9 667 i en seriekamp mot Molde i 2003 pÃ¥ KrÃ¥myra. I sesongen 2005 mot Ham-Kam pÃ¥ Color Line Stadion var det 10 903 tilstede. Rekorden for flest klubbkamper har foreløpig Eivind Syversen, med hele 514 kamper.

Draktene er oransje trøyer, blå bukser, med oransje strømper, og reservedraktene er blå trøyer, hvite bukser, og blå strømper. Beste cup-prestasjon er semifinale i Norgesmesterskapet i 2002 og beste serieprestasjon er nr. 11 i Tippeligaen 2007.

rediger Kirker i Ã…lesund

rediger Kommunikasjoner

rediger Veier

Ålesund er tilknyttet Europavei 136, som går fra Dombås i Oppland, og knytter Sunnmøre sammen med E6 og Østlandet. Europavei 39 mellom Bergen og Trondheim går også gjennom byens indre bydeler, og gjør at Ålesund kan regnes som et knutepunkt for vestlandstrafikken.

Ålesund Sentrum er tilknyttet bydelene østover med "Innfartsveien" som er en bit av E136 som holder motorveistandard klasse B de første 6 km ut av Ålesund Sentrum. Denne har det vært planer om å forlenge til Spjelkavik og oppjustere til 4-felt motorvei. Fra Spjelkavik er det trafikk knutepunkt mellom E136 østover, og E39 til resten av byens bydeler og nabokommunen Sula.

Byen er tilknyttet Ålesund lufthavn og Giske kommune med undersjøiske tuneller, som også knytter bydelen Ellingsøya sammen med resten av byen. Dette er for øyeblikket eneste vei med bompenger i Ålesund, men det diskuteres stadig å innføre en bomring for å øke byens stadig mer belastede veinett.

rediger Jernbane

I 1929 ble Raumabanen fullført til Åndalsnes med plan om å videreføres frem til Ålesund. De planene ble aldri fullført. I dag er Åndalsnes stasjon 120 km fra Ålesund den nærmeste jernbanestasjonen. Det går faste busser fra Ålesund til hver togavgang.

rediger Fly

Utdypende artikkel: Ã…lesund lufthavn

Ålesund lufthavn er lokalisert på øya Vigra i Giske kommune utenfor Ålesund. Flyplassen har daglige ruter til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og København, og flere charterruter til utlandet, spesielt til Syden. Ca 700 000 passasjerer i 2006.

To ukentlige rutefly fra Vigra til London (Gatwick lufthavn) etablert i 2007 (SAS). To ukentlige rutefly fra Vigra til Riga (Riga internasjonale lufthavn) etablert i 2008 (AirBaltic).

rediger BÃ¥t og buss

Bussforbindelsene innad i Ålesund trafikkeres av Nettbuss Møre og har hovedtyngden av bussrutene mellom Ålesund sentrum og Moa. På de to stedene er det bussterminaler som forbinder bussrutene mellom bydelene og videre ut i regionen rundt byen. Gode bussforbindelser også videre mot Vestlandet, Trøndelagsfylkene og Østlandet.

rediger Nesten først med rutebilkjøring i Norge

Den 17. februar 1902 søkte Andris B. Aase og å opprette en motorvognrute mellom Aalesund og Rødseth i Borgund (Spjelkavik). Men han måtte, etter mye motbør, oppgi det hele på grunn av «… de strenge Lovparagrafer Byen utstedte for Automobilbefordring.» Også flere forsøkte å få tillatelse, men alle forsøk havarerte, enten på grunn av dårlige veier eller strenge pålegg og lover. Blant annet ble det sagt at «…Motorvognen maatte gaa i fast Rute, som skal være tilstrækkeligt bekjendtgjort i Distriktet, og da kan jo særligt nærvøse Dyr og Mennesker holdes borte fra Veien i den korte Tid Automobilen passerer.» [7]. Noen år senere ble det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, startet av Aarø Automobilselskap den 12. mai 1908, mellom Molde og Batnfjordsøra.

rediger Norges første rutebilstasjon

Tidlig på 1930-tallet, var det en kamp for rutebileierne om å kapre passasjerer, beholde konsesjonen og mange kjørte piratkjøring uten tillatelse. Det var ikke bare passasjerer som ble fraktet, like gjerne var det stykkgods, matvarer og ansvar for å bringe posten fram. Men også takster og rabatter var ulike. Både sjåfører og passasjerer hadde vanskeligheter med å holde oversikten, fordi hver rutebileier hadde sin kontakt, ofte en forretning, hvor turen gikk fra. Handelsstanden presset fram at virksomheten måtte organiseres ut fra ett sted. Den 22. juni 1931 ble en forening stiftet, som hadde som formål å opprette en rutebilsentral med felles ekspedisjon. Det ble utarbeidet et felles fraktregulativ og den 2. januar 1932 åpnet Norges første rutebilstasjon i Ålesund. Rutebilsentralen, som den ble kalt var lokalisert i et pakkhus på kaia, hvor frakt med både båter, busser og lastebiler kunne samordnes [8].

rediger Utdanning

rediger Grunnskoler

Grunnskolen i Ålesund består av 15 barneskoler- og 5 ungdomsskoler samt noen private.

rediger Videregående skoler

Ålesund har fem offentlige videregående skoler samt en privat med et ganske komplett tilbud av studieretninger.

rediger Høyere utdannelse

rediger Næringsliv

Det lokale næringslivet er både lokalt, nasjonalt og ikke minst internasjonalt orientert. Ålesund er "bygd" på fiske og fangst. Fortsatt er det maritime svært viktig. Ålesund står sentralt i et svært spennende marint og maritimt område. Regionen er verdensledende innen dette området. Flere av landets største fiskebedrifter og oppdrettsselskaper holder til i byen.

Av større bedrifter kan man nevne blant andre Brødrene Sunde AS som er kjent for å produsere Sunpack og Sundolitt.

Søketjeneste for bedrifter i Ålesund: Lokalsøk

rediger Handel

Ålesund er det største handelsområdet mellom Bergen og Trondheim, og trekker handlende fra hele Nordvestlandet. Handelen i kommunen er for det meste lagt til Ålesund sentrum og til Moa, som er et handelsområde i bydelen Spjelkavik ca 10 km fra Ålesund sentrum. Det tar ca 10-12 minutt å kjøre fra sentrum til Moa.

På Moa finnes det nå ett stort kjøpesenter: Amfi Moa, som ble etablert i 2008 som følge av sammenslåingen av de tre store kjøpesenterene på Moa. Det var Stormoa, Moa syd, og Moa Gaard. Amfi Moa er pr. mars 2008 Norges 3. største kjøpesenter målt i omsetning. Innenfor Moaområdet ligger nærmere 250 butikker på et lite geografisk område. Like ved Moa ligger også Spjelkavik sentrum med et bra utvalg av butikker og servering. Kort vei unna ligger også Breivika. Der foregår en storstilt utbygging av varehus for møbler, byggevarer og bilforhandlere.

I Ålesund sentrum er det lange tradisjoner for handel. Før var nesten alle butikkene lokalisert på gateplan, mens det i dag er kjøpesenterene som i hovedsak rommer de mest kjente kjedebutikkene. De to store kjøpesenterene i Ålesund sentrum er Ålesund storsenter og Kremmergaarden har tilsammen ca. 110 butikker. Totalt regner man med at det i Ålesund sentrum alene er godt over 300 butikker og spisesteder.

Gågata var før "helårsåpen" i Kongens gate , men er endret til bare å være gågate i sommerhalvåret mellom 1. mai og 1. oktober. Byens "basar" er Korsatunellen som er en fin og opplyst gangtunell mellom Keiser Wilhelmsgate og St. Olavs Plass. Der er det i perioder innendørs markeder og utstillinger.

Byens torg er Kiperviktorget. I sommerhalvåret selges det her grønnsaker, frukt, bær og blomster og mye mer. Salg av fersk fisk tilbys langs Skansekaia der lokale fiskere selger fisk og reker rett fra båtene.

Første lørdag hver måned er det bylørdag som betyr langåpne butikker, gratis parkering og underholdning i gatene.

rediger Servering og uteliv

Byen har et stort utvalg av spiseplasser både for forskjellige smaker og prisklasser. På 1950-tallet ble Ålesund omtalt som "Kafèbyen" på grunn av alle småkneipene som låg tett i tett i bysentrum. I dag ligger fortsatt spisestedene i sentrum tett, med variasjon fra kjente kjeder til eksklusive restauranter. Spesielt innenfor fisk har Ålesund mange spennede spisesteder. og det ikke uten grunn at Den Norske Matfestivalen arrangeres i Ålesund hvert år.

Ålesund sentrum et stort utvalg av kaféer, kaffebarer, og puber. Utenfor sentrum i bydelene er de fleste spiseplassene lagt til kjøpesentrene på Moa/Spjelkavik, eller i nærheten av sentrene, og består av blant annet flere kjente resturantkjeder.

Utelivet i byen er kjent som både variert, intensivt og urbant. Utelivet i byen er mest aktivt på torsdag og lørdager, mens fredager er en mer vanlig pub/konsert/kulturkveld for ålesunderne. Utelivet i Ålesund er også mindre sesongbasert enn i mange andre byer, og holder stor aktivitet både på vinteren som på sommeren.

Byens beliggenhet gjør at svært mange kommer fra store deler av distriktet rundt Ålesund for å ta del i utelivet. Det går derfor nattbusser til alle nabokommuner, og til de indre bydeler hver natt til søndag fra rutebilstasjonen i byen.

rediger Media

rediger Aviser

Opp igjennom tidene har flere aviser holdt til i Ålesund. I dag er det bare Sunnmørsposten igjen og den kommer ut 6 dager i uken. I tillegg har byen gratisavisen Nytt i uka som kommer ut hver onsdag.

rediger TV og radio

NRK Møre og Romsdal har også sitt hovedkontor i Ålesund med både tv-nyheter og radiosendinger. I tillegg sender TvSunnmøre fra Ålesund. Radio Ålesund (tidligere "Skansen Radio") er byens største lokalradio kanal.

rediger Bydeler i Ã…lesund

Ålesund er oppdelt i 7 bydeler på delvis geografiske avgrensinger innenfor Ålesund kommune:

Vanligvis skiller man i Ålesund mellom indre, midtre og ytre bydel. Ytre bydel er det som er rundt Ålesund sentrum: Hessøya, Aspøy og Nørvøy. Midtre bydel er rundt Nørvasund bydel. Indre bydel er det som er rundt Spjelkavik og videre mot grensene til Sula og Skodje kommune. Ellingsøya blir regnet som en bydel ved siden av resten av byen pga sin beliggenhet.

rediger Kjente ålesundere

rediger Vennskapsbyer

Ã…lesunds vennskapsbyer er:

Västerås i Sverige: Vennskapsby siden 1947
Lahti i Finland Vennskapsby siden 1947
Randers i Danmark Vennskapsby siden 1947
Akureyri på Island Vennskapsby siden 1949
Peterhead i Skottland Vennskapsby siden 1967
Borgo a Mozzano Anchiano i Italia Vennskapsby siden 1979
Tacoma i USA Vennskapsby siden 1986
I tillegg har byen et svært godt forhold til: Byen Eu i Normandie i Frankrike.

rediger Referanser

  1. ^ Réseau Art Nouveau Network.
  2. ^ Informasjonen om bybrannen er hentet fra www.bybrann.no
  3. ^ Informasjonen, både om historie og byfakta m.v er også sammenstilt med www.alesund.kommune.no
  4. ^ NTB. - Jugendbyen Ã…lesund et truet kulturminne. VG. Besøkt 5. oktober 2007(2007-10-05 ). Â«Jugendbyen Ã…lesund er et av Norges fem mest truede kulturminner, mener ICOMOS Norge.»
  5. ^ Synnøve Ã…sebø (19. september 2007(2007-09-19 )). Tonning angrer ingenting. Sunnmørsposten. Besøkt 5. oktober 2007(2007-10-05 ). Â«Sunnmørsposten skriver i dag at Ã…lesund er nevnt som ett av de fem mest truede kulturminnene i Norge. Avtroppende Ã…lesund-ordfører Arve Tonning angrer slett ikke pÃ¥ den utviklingen Ã…lesund har hatt under hans periode.»
  6. ^ Nett-TV > Program > Distrikt > NRK Møre og Romsdal > 18.40 > Møre og R. 04.10.07 18.40 (Intervju med David Aasen Sandved fra Jugendstilsenteret og Eirik T. Bøe fra ICOMOS Norge 8:26/10:52). NRK (4. oktober 2007(2007-10-04 )). Besøkt 5. oktober 2007(2007-10-05 ).
  7. ^ Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. Over til rutebil. Avdeling Møre og Romsdal 1930–1965. Norges rutebileieres forbund, avdeling Møre og Romsdal. Ålesund, 1966. (152 sider) Side 37–38.
  8. ^ Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. Over til rutebil. Avdeling Møre og Romsdal 1930–1965. Norges rutebileieres forbund, avdeling Møre og Romsdal. Ålesund, 1966. (152 sider) Side 121–124.

rediger Kuriosa

  • Ã…lesund har gitt navn til bosettningen Ny-Ã…lesund pÃ¥ Svalbard
  • Ordtaket "Makan har ikke skjedd siden Ã…lesund brant" refererer til bybrannen i 1904.
  • Ã…lesund var først ute i Norge med telefon i 1876 etter at to Ã…lesundere kjøpte hver sin av Alexander Graham Bell personlig pÃ¥ verdensutstillinga i Philadelphia samme Ã¥r.
  • Bydelen Aspøya i Ã…lesund Sentrum er Norges tettest befolkede øy. Med et areal pÃ¥ 0,6 km² og en befolkning pÃ¥ 3 100 gir det 5 166 personer pr km². Den samme befolkningstettheten som Singapore
  • Den norske spillefilmen Det store varpet fra 1960 er spilt inn i Ã…lesund.
  • Den engelske pÃ¥skekrimen Malstrøm fra 1985 er spilt inn i Ã…lesund og omegn.
  • 26. mars 2008 raste en fjellside ut fra byfjellet Aksla ut og traff en boligblokk i Fjelltunvegen 31. Dette er nærmere beskrevet i en egen artikkel om Fjelltunvegen, her pÃ¥ wikipedia foreløpig benevnt som Ã…lesund-raset.


Flere Ã…lesundsrekorder

rediger Eksterne lenker

Commons Commons: Category:Ålesund – bilder, video eller lyd


rediger Historie

rediger Sightseeing

rediger Nettaviser

rediger Festivaler